Fra Kristiania til Oslo: En reise gjennom Alfhild Hovdans liv

I 1921 skriver en 17 år gammel Alfhild Hovdan kjærlighetsbrev til en annen jente, uvitende om at hennes egen far snart skal finne brevene. Hun blir nødt til å ta et valg: Skal hun føye seg etter samfunnets forventninger, eller skal hun følge sitt eget hjerte?

Alfhild Hovdan (1904–1982) var ikke en som gikk stille i dørene. Fra å bli omtalt som en "falden kvinde" i skoleavisen på gymnaset, til å omtales som dronningen av Oslo i en stor, landsdekkende avis 40 år senere, skulle hun ofte gjøre seg bemerket. Hun droppet artium til fordel for praktisk erfaring, jobbet som journalist og var en del av et gryende filmmiljø med base i Sverige på slutten av 1920-tallet. I 1931 valgte hun å lage sine egne filmer og ble med det Norges første kvinnelige filmregissør. Under andre verdenskrig deltok hun i motstandsarbeidet, først i Norge, og etter et opphold på Grini fangeleir, i Sverige som flyktning. Men det var som Oslos første turistsjef hun for alvor gjorde seg bemerket, og under hennes ledelse gikk Oslo fra å bli omtalt som Europas største landsby til å bli ansett som en ettertraktet storby av internasjonalt ry.

Alfhild Hovdan treffer et krysningspunkt i flere av interesseområdene mine: kvinnehistorie, oslohistorie, skeiv historie og 1900-tallets kulturhistorie. Alfhild var også nær venn av mine besteforeldre og grunnet det hadde jeg tilgang på et stort kildemateriale. Jeg har brukt fem år av livet mitt på å dypdykke i Alfhilds liv. Jeg har fulgt hennes fotspor over store deler av Europa, lest brevene hennes og bladd i fotoalbumene hennes. Jeg blir fortsatt helt ør av beundring og må noen ganger minne meg selv på at jeg ikke har funnet henne opp, at hun faktisk var en ekte person. Alfhild fortjente en bok, og jeg er stolt over at jeg kunne skrive den. At det nå eksisterer enn 400-siders kapsel som holder minnet om hennes eksistens, hennes bidrag til Oslo, hennes sorger og gleder.

Velkommen til foredag!